Modelljernbane
Modelljernbaneanlegget vårt begynte så smått
i 1989 med et startsett fra märklin som broren min fikk.
Anlegget ble utvidet med flere skinner, (märklin M spor), og flere vogner
kom til.
Vi hadde anlegget på gulvet i et kjellerrom på 20m2, og bygget
ut og maste hull i hodet på foreldrene våre, om at vi trengte
flere skinner, og sånn og sånn MÅTTE vi ha.... vi fikk etter
en tid også et Diesellokomotiv, i tillegg til det startsettloket vi
allerede hadde. Dieselloket er fra DB, typenummer 216. Damploket er en type
89. Hvor mange penger som er lagt ned i det anlegget vi har nå, er umulig
å si. Det blir nok et par tusen En P8 kom også til, litt senere.
I 1999 fikk vi stortsker! 63a, fra märklins engangsserie i 1995, med
røykgenerator.
Den siste tiden med ”på gulvet anlegg” var i 2000. da kjøpte
vi inn finerplater, og nå har anlegget begynt å ta form. Nytt
lok ble innkjøpt i 2002, et tysk E44 lok.
Historie:
SSB (Sokkedal StatsBaner) ble stiftet her på Krossleitet i 1994. SSB har sine jernbaner på en ,hittil, ukjent øy for de fleste utenfor norskekysten, Smedøy. På øyen er det store forekomster av kull, jern og talk. På grunn av de store forekomstene av kull, lønner det seg å drive dampdrift. Dieselen må jo fraktes ut til øyen med båt, så det er ikke så lønnsomt.
SSB har tre damplokomotiver:
DB type 89
(Se film)
Baden P8
(Se film)
NSB type 63a
(Stortysker)
(Se film)
Ett Diesellok:
DB Type 216
Og ett el. lok:
DB type E44
(se film)
Linjen går rundt om kring på øyen. (Kart
kommer)
Hovedstasjonene iger i Sokkedal, Varstad og Øyvinddal (den stasjonen
ligger også å et virkelig anlegg, hos en venn av oss, se beskrivelse
og bilder her)
Vi har bare en del av linjen på modellen vår, og det er foreløbig
linjen Sokkedal- Varstad- Sokkedal. Allikevel er det over 20 meter linje.
Eierne av SSB heter Torbjørn og Kristoffer. (husk nå på
at dette var noe vi fant på når vi var små, at navnet Sokkedal
statsbaner egentlig skulle indikere at selakapet var statseid, sa oss ingenting)
Disse to eier igjen selskapet KTH.
KTH eier jernbanene og flyplassene på Smedøy, de har også
sitt eget flyselskap, og et eget lite rederi. Dermed er det fremdeles lønnsomt
å frakte dieselen til diesel- loket, men det er ikke kommet nye planer
om å kjøpe nye diesellokomotiver.
På Smedøy er det fosser i massevis, så vannkraft er en
naturlig ting. Det er tre kraftverk på øyen, hvorav to er til
sivilt bruk, det tredje, og største, produserer elektrisk energi til
jernbanen, og hovedflyplassen.
Den første linjen på Smedøy, ble bygget fra Sokkedal til
Øyvinddal, i 1899, man startet nemlig med gruvedrift i Sokkedal, en
talkgruve, og man måtte frakte talken til Øyvinddal, hvor den
beste havnen var. Man hadde ett lokomotiv til å begynne med, og banen
var ikke akkurat solid. Dette første lokomotivet er nå utstilt
i Øyvinddal.
Man bygget snart ut linjen til Varstad, hvor man fant forekomster av Aluminium og enda mer talk. Til dette trengte man enda et lokomotiv, og man kjøpte inn en Baden P8. Varstad ble en stor industriby, og passasjergrunnlaget økte. To nye lokomotiverr kom til, og erstattet det aller eldste lokomotivet, som nå begynte å bli rimelig nedslitt. Lokomotivet var et tysk diesellok, type 216. Banen ble utvidet fra Varstad til Grusdalen, hvor man litt tidligere hadde startet grusuttak. Mengden gods økte igjen, og flere vogner ble innkjøpt. Etter et par års forløp ble plutselig alle gruvene i Setradalen hvor Varstad ligger lagt ned. Dette kom som følge av en forferdelig ulykke hvor 30 gruvearbeidere ble innesperret i gruven, siden taket kollapset, heldigvis klarte man å redde alle ut igjen. Like etterpå ble det avdekket alvorlige mangler ved sikringsutstyret i samtlige gruver eid av det private firmaet Smedøygruver A/S. Dette førte til at selskapet gikk konkurs, siden det ikke klarte å skaffe kunder. I og med at nesten all godstrafikk og passasjertrafikk forsvant, måtte også SSB gi tapt til slutt, og i to år lå hele driften konkurs. Så fikk KTH øynene opp for banen og gruvene. De kjøpte hele jernbanen og gruvene, satte alt i stand og utbedret jernbanen. Heldigvis var ingen av lokomotivene eller vognene solgt, så de stor fremdeles slik man hadde forlatt dem. KTH startet opp enda flere gruver, og la opp enda mer linje i Øyvinddal. Antallet private firmaer og gruver steg enormt, og sprengte grensene for hva tre lokomotiver klarte å ta seg av, derfor kjøpte KTH inn to nye lokomotiver 63a stortysker og et tysk el. lok, e44, samt satte bort Øyvinddalslinjen på anbud til ØSB.
Slik foregår driften også i dag.